Han er så dyktig og så hyggelig! Vi er heldige som kapret han!» roser min leders leder min nye leder.
Han var ikke lederen min så lenge «den nye lederen». Jeg søkte meg en annen jobb.
Fordi «den nye fantastiske lederen» kunne gamet med å skinne oppover, til de som var viktige for han. Mens de på siden og under behandlet han med likegyldighet og hersketeknikker.
Smisket når han måtte ha noe. Tok æren for det som ble gjort. Ellers var han hånlig og overså.
Og poenget mitt her er.
Du må være klar over som leder at du kun ser folka ut fra hvordan de behandler DEG.
Og når du, som leder, er mer enn 50% av relasjonen kan det gi seg ulike utslag.
Folk kan i møte med leder blant annet bli:
📌 famlende
📌 smiskete
📌 stille
📌 være enig i alt du sier
📌 en liten dæsj starstruck
Så din rolle er selvfølgelig å skape så psykologisk trygghet som mulig for at folk skal være seg selv.
Men også sjekke litt rundt hva som foregår i organisasjonen. Da kan du fange opp både de som er gift i miljøet og de som gjør en fantastisk jobb, men som ikke er like opptatt av å vise det til deg.
Hvor bevisst er du dette i ditt lederskap?
